Reisebrev fra Ljubljana

Ikke tilstede på bildet, men med i turneringen: Pål og Mads

Hvis tre år på rad er hva som skal til for å skape en tradisjon er Kubakken IBKs deltakelse i Slo Open herved en ekte tradisjon. Ni mann reiste til Ljubljana for å forsvare klubbens ære. Dette gjorde de til gagns, både i innebandyhallen, på musikkfestival og på diverse utesteder.

Det sosiale programmet startet på onsdag. Jostein og Espen reiste av gårde grytidlig på morgenen, og i aller siste liten bestemte Pål seg for å gidde å stå opp og bli med på samme fly. Doffen ankom litt senere på dagen og Ola kom til slutt – via melkeruta mellom Damaskus og Ljubljana. Neste dag ble laget fylt opp med Knut, Rune, Lars og Mads. Lagånden ble styrket gjennom et par kvelder med god mat, godt drikke og fin stemning før vi var klare til å spille første kamp fredag ettermiddag.

I første kamp møtte vi et slovensk lag med det tøffe navnet FBC Thunder. Det tok omtrent 20 sekunder før Rune satte skapet på plass og banket inn 1-0. Utover i kampen ble det klart at slovenerne ikke hadde mye å stille opp med mot den norske motstanden. Kubakken vartet opp med en oppvisning i glad-innebandy, og rullet opp det ene flotte angrepet etter det andre. Da sluttsignalet gikk etter 30 minutter innebandy sto det 10-2 på tavla. Senere på kvelden sto østerrikske KAC Floorball for tur. I denne kampen varierte Kubakken veldig i prestasjonene. I starten gikk ballen fort, og motstanderne hang over hode ikke med i svingene, men utover i kampen senket vi oss mot deres nivå, og slapp inn en del unødvendige mål. Men det var aldri tvil om hvor seieren skulle havne. Etter seier 7-4 var Kubakken allerede kvalifisert til kvartfinale etter turneringens første dag. Det måtte feires, og laget gikk direkte fra innebandybanen til baren utenfor hallen.

På lørdag morgen var det klart for gruppefinale mot Praha Kings, fjorårets vinner av Slo Open. Vi visste dette ville bli en tøff kamp, og valgte en litt forsiktig og defensiv taktikk. Likevel gikk det for fort i svingene for Kubakken. Det var bare flaks at tsjekkerne ikke ledet til pause. Utover i kampen kom Kubakken mer med i spillet, med noe mer kontroll defensivt og flere gode angrep. Likevel var det Kings som fikk satt inn det avgjørende målet. Tap 1-0 var mot den typen motstand står det respekt av.

I kvartfinalen møtte Kubakken finske SC Sahly 90. Her var vi veldig bevisst på et par stjernespillere, som i gruppespillet hadde vist at de kunne score mål fra de fleste vinkler. Blant annet hadde de med en fyr som i følge noen finner i sin tid ble målt til å ha Finlands hardeste skudd! Og mannen kunne virkelig skyte. Lars bestemte seg for tidlig å gi klar beskjed om hva som ventet ham i møte med Kubakken. Sahly vant droppen, og spilte opp til hardskytteren. Og BANG, så la Lars ham rett i bakken med en knallhard takling! Og slik fortsatte det i hele kampen. Kubakken spilte fair, men knalltøft defensivt. Kun en gang glapp det bakover, og det sto 1-1 til pause. Med kun to innbyttere begynte gutta å bli slitne, men de peppet hverandre opp i pausen. Med seier ville de gjøre Kubakkens beste prestasjon i Slo Open noensinne. Og i den avgjørende fasen av kampen var det en noe uventet spiller som sto fram og gjorde en fantastisk prestasjon i angrep. Ballen spratt ut fra slottet, og dalte i en bue vekk fra mål. Og der kom Pål løpende fra back-posisjonen sin. Med et fantastisk elegant skudd, med et innlagt lite hopp, klinket han til på tennisen og banket ballen rett i mål! 2-1 og herlige jubelscener! Stillingen sto seg ut kampen, og dermed var Kubakken klare for semifinalen. Dette måtte også feires, så da bar det ut på byen igjen. Noen feiret enda mer enn andre, og utpå morgenkvisten en gang rakk de siste akkurat å legge seg nedpå puta før vi måtte opp og gjøre oss klare til kamp.

I semifinalen møtte vi finske SC Tourists. Navnet til tross er dette et svært sterkt innebandylag. Kubakken hang ikke med fra start, og bevegelige finner fikk daske inn fire mål før gutta skjønte at de måtte ta seg sammen. Utover i kampen klarte vi å heve oss litt, men motstanden ble for hard. I tillegg var semifinalekampen lengre enn de tidligere kampene, og det var helt klart ingen fordel for Kubakken. Til slutt sto det 9-2 til finnene, og Kubakken var klare for bronsefinale.

Kubakken så slett ikke på dette som “taperfinalen”, men heller som en gyllen mulighet til å revansjere den svake innsatsen fra semien. Pål måtte reise hjem før kampen, så i bronsefinalen var vi nede på kun en innbytter. Mot tsjekkisk motstand med to fulle rekker så det skummelt ut. Og det var Florec Brno som tok ledelsen 1-0. Men på et utrolig vis klarte Kubakken-gutta å oppdrive krefter til en siste sluttspurt. Gutta kjempet inn fire herlige mål, og kunne med det juble for å ha vunnet bronse!

Nok en gang var det en flott tur til Ljubljana. Med en herlig gjeng på tur var det sosiale som vanlig vellykket, og i år var det sportslige resultatet bedre enn noen gang. Spesielt med tanke på at vi etter Olas frafall på grunn av skade var kun to innbyttere var det en sterk prestasjon å ta bronse. I tillegg fikk Rune toppscorer-prisen! Da byens borgermester overrakte pokalen til Kubakken var det vel fortjent – og jubelscenene nydelige og inderlige. Vi sees igjen neste år!

1 Comment on Reisebrev fra Ljubljana

Leave a Reply

Your email address will not be published.


*