Kubakken IBK – Lørenskog

Etter en overbevisende revansj mot Nannestad forrige helg var Kubakken klar for å ta nok en skalp på søndag, da Lørenskog kom på besøk på Jordal. Det ble en litt for lang kamp.

Et ganske skadeskutt Kubakken-lag stilte opp grytidlig på søndag morgen – og noen stilte tidligere enn andre. Coach måtte improvisere rekker etter beste evne, men taktikken var klar: Ligge disiplinert i defensiv boks og sette fart når vi vant ballen. Vi visste jo at Lørenskog er det klart beste laget i fjerdedivisjon avdeling B. Kampen startet med at vi brøt flere oppspill på midten, og vi fikk satt i gang noen halvfarlige kontringer. Dessverre uten uttelling. De uvante rekke-komposisjonene bidro til at vi pådro oss en tidlig utvisning for seks spillere på banen. Dette undertallet ble ridd av. Midtveis i perioden dro Doffen av en back på nydelig vis – som han også hadde gjort ved et par tidligere anledninger. Så å si alene med keeper ble han overfalt med slag på kølla. Etter en liten tenkepause fra dommerne ble det både tominutter og straffeslag. På straffen klarte en tålmodig keeper å få en arm på Doffens skudd. Dermed ble det to minutter overtall. Fryktelige minner fra bortekampen mot Lørenskog, da vi slapp inn to mål i ett og samme overtall, ble vekket til live. Med 60% av den vanlige overtallsrekka ute ble det dessuten nødvendig med mer improvisasjon. Ballen gikk fra mann til mann en stund, uten at vi fant noen gode avslutningsmuligheter. Når vi endelig avsluttet endte det med at Lørenskog kontret. Tverrliggeren og en god redning fra Ola hindret at vi slapp inn. Mot slutten av overtallet ble Knut utvist da han jaget en kontring. I sitt overtall klarte Lørenskog å få boksen akkurat nok i ubalanse til at de kunne sette inn 0-1-målet. Resten av perioden fortsatte Kubakken å kjempe godt defensivt, og perioden endte med det ene målet.

I pausen ble den gode defensive jobben applaudert. Vi lå under med kun ett mål, noe som var er betydelig bedre enn etter 20 minutter mot Lørenskog sist gang, og med hard jobbing kunne vi godt ta igjen ledelsen. Og i første bytt i andre periode ble det uttelling. Espen forsøkte et skudd, og ballen havnet hos Doffen på høyresiden. Med en nydelig vending og et kjapt skudd klarte han å sette ballen i mål fra en veldig trang situasjon. Optimismen økte igjen. Utover i perioden ble Kubakken presset stadig mer bakover, og det ble lengre mellom de gode kontringene. Lørenskog var flinke til å bevege seg, og det var flere situasjoner hvor vi var heldige med at de ikke klarte å se de ledige spillerne før vi rakk å telle opp og reorganisere forsvaret vårt. Men etter ti minutter kom målet som hadde vært i luften en stund. Det er mulig dette fikk litt av lufta til å gå ut av Kubakken-laget. Det kom i hvert fall to baklengsmål til før perioden var over.

I tredje periode var Kubakken-beina slitne, og det begynte å røyne på. I et siste forsøk på å etablere mer offensivt trykk ble rekkene ryddet om i pausen. Noen gode angrep klarte vi å stable sammen også i tredje, men både offensivt og defensivt bar spillet preg av at kreftene og trua begynte å ta slutt. Vi holdt unna i første halvdel av perioden, før Lørenskog fikk sette 1-5 midtveis. Før kampen var over fikk et par slitne Kubakken-hoder hver sin tominutter. Begge undertallene førte til at Lørenskog lempet langskudd inn bak en fullstendig dekket Ola. Dermed sto det 1-7 på tavla etter 3×20.

Dette var rett og slett et tap for overmakta. Lørenskog hører vel ikke hjemme i fjerdedivisjon med det mannskapet de kan stille. (Du finner feks igjen noen av spillerne på denne oversikten fra i fjor.) Kubakken-spillerne leverte en helhjertet og god innsats i mesteparten av kampen. På grunn av frafall og påfølgende omrokkeringer og uvante rekke-løsninger, gikk det av og til litt over stokk og stein både offensivt og defensivt. Og mot slutten av kampen var det rett og slett ikke mer krefter igjen. Men i store deler av kampen leverte Kubakken en meget god defensiv kamp. Når laget kommuniserte klarte vi å holde godt unna selv om Lørenskogs bevegelse og ballsikkerhet gjorde jobben krevende. Vi ble faktisk ikke skikkelig utspilt på mer enn ett baklengsmål, så vidt referenten kan huske. De aller fleste målene kom på distanseskudd som enten fikk en heldig touch innom andre spillere, eller som Ola kunne gjøre lite med på grunn av stor trafikk foran mål. Dette bør jo lære oss viktigheten av å ikke la gode spillere fyre av upressede skudd og å rydde unna foran eget mål. (Og som noen sa etter kampen: Kanskje vi ikke skal annonsere så høyt at keeperen ikke ser noen ting… Må finne et kodeord for dette.) Tre av målene kom dessuten i undertall. Når motstanderen maler oss i stykker er det tross alt hederlig at vi ikke lar oss spille ut mer enn vi gjorde. Vi kan jo også ta noe av æren for at de ikke klarte å spille opp den ledige mannen i midten de gangene han kom seg løs. En del av det offensive spillet ble hemmet av vi ikke holdt hodet kaldt under Lørenskogs høye press. Her er det bare trening på basisteknikken som hjelper, samt å holde hodet kaldt og å ha trua på at man klarer å spille enkle pasninger akkurat like bra i kamp mot gode motstandere som på trening. Samtidig var vi av og til flinke til å snu spillet raskt og utnytte motstanderens ubalanse når vi vant ballen. Når vi holder blikket oppe og velger enkle løsninger har vi vist at vi kan spille bra innebandy.

Bare å svelge unna dette tapet, gutta! Neste gang er det vi som skal kjøre showet!

Rekkene: Alle med/ mot alle.
Målene: Feil vei, med unntak av 1-1: Doffen (Espen)
Utvisninger: Knut, Stig, Gjermund og Vegard to minutter hver.

Be the first to comment

Leave a Reply

Your email address will not be published.


*